Og de nominerte er…
Juryen har nominert følgende tre dramatiske tekster til Ibsenprisen 2025:
· Jon Fosse er nominert for tredje gang med stykket Einkvan, som hadde premiere 25. april på Det Norske Teatret. Fosse har tidligere vunnet prisen i 1996 for Namnet og i 2021 for Slik var det.
· Goksøyr & Martens er nominert for andre gang med stykket MomA, som hadde premiere 11.mai 2024 på Det Norske Teatret. De ble tidligere nominert i 2020 for stykket Dottera.
· Siri Broch Johansen er nominert med stykket Per Hansen, en trofast mann/ oskkáldas almmái, som hadde premiere på Riksteatret 12. oktober 2024. Johansen ble tidligere nominert i 2023 for stykket Sálva/Håndtak.
Begrunnelser fra årets jury:
Einkvan av Jon Fosse
Einkvan er en finstemt scenetekst. Med den vakre tittelen, skapes det raskt en følelse hos leseren av at dette kan handle om hver og en av oss. Dramaet er renskåret, med gjennomarbeidede detaljer i hver setning, og har en dialog som er rytmisk komplett som komposisjon. Einkvan viser en ensom distanse mellom to generasjoner, en lengsel etter et fellesskap med dem som står en nær. Fosse utforsker i denne teksten nærhet og avstand på elegant vis, hvor følelsen av total maktesløshet blir beskrevet på en nær og samtidig distansert måte. Det iboende ønsket i oss om å ha mot til å elske og tilgi, og den sårheten som oppstår i det å ikke kunne nå inn til de som står oss nærmest, uttrykkes gjennom en konsentrert dialog preget av dagligdagse vendinger som løftes til en større betydning. Fosse setter ord på tanker som vi sjelden deler med andre rundt oss, og Einkvan er en hyllest til dramaet som utspiller seg i alle menneskers liv.
Per Hansen, en trofast mann/oskkáldas almmái av Siri Broch Johansen
Per Hansen, en trofast mann er en tekst skåret rett ut av jordsmonnet den utspiller seg i, en rå og upolert skildring av kropp, kåtskap og kjærlighet. Siri Broch Johansen/Juho-Sire beskriver både de indre og de ytre rommene på en måte som står i fortellende relieff til handlingen, og skaper dynamikk og fremdrift i teksten. Dette bidrar til å gi historien en større kontekst utover de intime rommene dramaet utspiller seg i. Teksten veksler mellom å være sår og poetisk, direkte og leken. Per Hansen er skrevet med tydelig rot i det samiske, og bilder og språk er preget av et nordlig landskap, samtidig som den åpner opp rom alle kan gå inn i og finne gjenkjennelse. Dette lykkes teksten med, uten å overforenkle. Forfatterens skrivestil er preget av stor forståelse for språklige virkemidler og dramatisk håndverk, men også av fortellerglede og fremdrift.
Måten teksten anvender flerspråklighet løfter prosjektet ytterligere.
Med Per Hansen har Siri Broch Johansen/Juho-Sire skrevet et hverdagslig skjebnedrama om voksne menneskers kjærlighet og seksualitet som aldri blir banalt, og som er eksistensielt uten å rope det ut. Det rører ved det innerste i oss: lengselen etter et annet menneske og frykten for å bli alene.
MomA av Goksøyr og Martens
MomA er femte verk og kulminasjonen på Goksøyr og Martens storslåtte pentalogi, hvis partnerskap vitner om at gode tekster ikke nødvendigvis skrives av én person på kammerset. Dramaet retter et sylskarpt blikk på identitetsmarkører, og hvem vi er for hverandre i både gode og dårlige tider. MomA er referanserikt og dristig, og i denne uredde historien møter vi den unge fremadstormende teatersjefen Makena og hennes tante Sigrun, en eldre erfaren scenekunstner som sliter med å få oppdrag. Sigrun har fungert som en bonusmamma for Makena, hvis egen mor led av sykdom. Nå som Makena er blitt en kunstnerisk suksess, er dynamikken snudd om: Sigrun er kommet for å be henne om en tjeneste. Et sentralt tema er forholdet mellom liv og kunst: Hvem eier historien, og når har man rett til å bruke den kunstnerisk? Det skjøre og omskiftelige ved Makenas nåværende – og Sigruns tidligere – makt understøttes ved at handlingen er lagt til teaterbransjen, et felt preget av mye midlertidige kontrakter og økonomisk usikkerhet. Goksøyr og Martens har skrevet frem komplekse karakterer, hvor også de to birollene, ved hjelp av en effektiv og skarp dialog, fremstår som fullverdige individer. Resultatet er en dramatisk pageturner, hvor spenningen øker i takt med den stadig mer trykkende stemningen.
Juryen består av:
Regiforbundet: Simone Thiis (leder)
Norsk kritikerlag: Tomine Sandal
Norsk teaterlederforum: Cliff Moustache
Norske Dramaturger: Kristoffer Spender
Dramatikerforbundet: Kristin Bjørn
Skien kommune ved Teater Ibsen: Bo Anders Sundstedt
Vi ser frem til å feire årets nominerte og kunngjøre vinneren under utdelingen på Ibsenhuset i Skien, den 20. mars kl19.00.
For mer informasjon:
Kultursjef, Guro Honningdal: 47 89 22 87
Juryleder, Simone Thiis: 97 75 78 73
Den nasjonale Ibsenprisen
Den nasjonale Ibsenprisen er Norges eneste dramatikerpris, og er blitt delt ut av Skien kommune siden 1986.
Prisen tildeles en dramatisk tekst som i løpet av siste kalenderår har hatt urpremiere, eller norgespremiere ved et profesjonelt norsk teater eller i annen profesjonell og kunstnerisk kontekst. Urpremierer må finne sted i Norge. Juryen kan velge å gi prisen for et samlet dramatisk forfatterskap. Vinneren må bo eller virke i Norge. Selve prisen er på 150.000 kroner, og en statuett formet av Nina Sundbye.
I forbindelse med utdeling av Den nasjonale Ibsenprisen 2025 inviterer Skien kommune til feiring i Ibsenhuset 20. mars kl. 19.00. Årets konferansier er skuespiller Lena Barth Aarstad. Festen er gratis og åpen for alle.
I forkant av prisutdelingen inviterer vi også til en kunstnersamtale med dramatiker Fredrik Bratberg og påtroppende teatersjef Line Rosvoll. Samtalen er ledet av Mariken Lauvstad, kritiker i Morgenbladet.
Tidligere priser:
Den nasjonale Ibsenprisen 2024:
Vinner av Den nasjonale Ibsenprisen 2024 er Arne Lygre for stykket I vårt sted.
Juryens begrunnelse:
I sin utforskning av vennskap og slektskap, viser Arne Lygre gjennom «I vårt sted» hvordan forbindelsene mellom mennesker ikke er ubetingede, men likevel fleksible. Med klokskap og komikk avslører karakterene sine motstridende behov for både frihet og forpliktelse. Med «I vårt sted» videreføres og videreutvikles egenartede elementer ved Lygres dramatiske form. Dialogen kan inneholde kombinasjoner av at en karakter sier sine tanker høyt, samt deler sine observasjoner av den andre. Slik skaper karakterene både seg selv og hverandre gjennom ord. Sceneteksten skaper muligheter spesifikke for teatret, noe som åpner opp et rikt potensial for dramatisering. Samtidig er teksten et lesverdig og tidløst litterært verk i sin egen rett. Formgrep Lygre har eksperimentert med over et langt kunstnerskap, har med «I vårt sted» nådd et nytt nivå, integrert ikke bare som stil, men som tenkemåte. Resultatet er en innsiktsfull, nysgjerrig og nærværende framstilling av det relasjonelle dramaet i helt vanlige menneskers liv.
Den nasjonale Ibsenprisen 2023:
Vinner av Den nasjonale Ibsenprisen 2023 er Monica Isakstuen for stykket Dette er ikke oss.
Juryens begrunnelse:
Dette er ikke oss handler om en tilsynelatende vanlig hverdag i en familie der Min Mor, Min Far, Min Søster og Min Bror utforsker spørsmål om hvem de er, hvem de er i forhold til hverandre og hva som har hendt dem. Fornemmelsen av at en stor ulykke har skjedd eller skal til å skje, pulserer mellom linjene og gir teksten en nagende uro. Karakterene uttrykker både avsky og kjærlighet til hverandre, noe som skaper smertepunkter, underfundig humor og stor dybde. Teksten maner frem en uvanlig familiedynamikk med overraskende dramaturgiske vendinger, som likevel oppleves gjenkjennelige og relevante. «Dette er ikke oss» er en egenartet og formsterk tekst om tap og sorg, og om virkelighetens kår i nære relasjoner. Den skaper et åpent og lekent rom i et landskap der risikoen for katastrofe hele tiden er til stede.
Foto:
Goksøyr og Martens: Anne Valeur
Jon Fosse: Siren Høyland Sæter
Siri B Johansen: Rob South
